Hvem bestemmer hvor god livskvalitet JEG skal ha ??

Tenk deg at du plutselig en dag mister håret... Du har en jobb med gjennomsnittslønn, du har kanskje huslån, billån, barn i barnehage osv osv.

Kanskje man ikke ser så tungt på det at håret detter av, for man får jo så mange fine parykker nå om dagen. Man går til legen sin å får legeerklæring på at du trenger støtte til parykk. Legen sender inn erklæringen til NAV, så er det bare å starte søket etter den perfekte parykk. Livet blir ikke så ille alikevell!

Legeerklæringen ble godkjent, og du bestiller deg spent en time for å finne deg noe du kan føle deg "normal" med. Noe som gjør at du ikke føler savnet etter eget hår. Som gjør at man ikke må kjempe mot tårene hver gang man ser seg i speilet. Noe som gir deg følelsen av at du kan gå på butikken uten å få medlidende, nysgjerrige blikk.

Du ønsker deg en parykk som ser ekte ut! Som kjennes ut som ditt eget hår! Mange tror at man får dekket parykkene man ønsker seg. I allefall 1 i året??? Der tar man feil! 5470 kr. per kalenderår (pr. 2014) 5470 norske kroner!!!! For dette får du KANSKJE 1 stykk syntetisk kort parykk! Som har en holdbarhet på max 3 mnd!!  Og da legger man goviljen til! (For ordens skyld er dette av egen erfaring) Hva gjør man da resten av året ?

Si at man må ha 4-5 i året for å føle seg sånn nogenlunde med seg selv... Det blir 21880 - 27350 kroner i året ...  Du får dekket 5470 av de... Hva om man ønker en parykk som holder seg lengre? Som ikke detter av i sterk vind, som man kan trene med, danse, hoppe, leke, LEVE med.. Da må man oppi betydelige summer for å få kvalitet!

Hva om det er dette som skal til for at man skal ha god livskvalitet? Overfladisk? Ikke i det hele tatt! Jeg ønsker å være en i mengden når jeg selv ønsker det. Det er ikke hver dag jeg ønsker medlidende blikk på nærbutikken. Det er ikke hver dag jeg ønsker at folk skal syns synd i meg. Tro jeg er alvorlig syk.. 

Er man ekstra heldig i tillegg til å miste håret, har man kanskje allergi, eller avvikende hodeform. Vell hipp hurra for det ! Da får man 14150,- pr kalenderår fra NAV.... Trist er vell ordet jeg leter etter.

En parykk med GOD kvalitet, som holder iallefall 1 år (2-3 år om man har 1 ekstra å bytte på) kan koste opp i mot 45000 norske kroner. Det er veldig mye penger for de aller fleste. Så man har ikke noe valg... man må bare leve med det man har fått utdelt... som oftest er det 5470 kr...

Det jeg lurer på er : HVEM er det som sitter å avgjør hva som er "bra" nok for meg? (som i dette tilfelle har mistet håret) HVEM er det som bestemmer hvilken livskvalitet JEG skal ha?

Mange syns sikkert jeg er kravstor.. "ta til takke med det du får" ....Hvorfor det ?? Hvorfor i alle dager skal jeg slå meg til ro med at livet mitt aldri blir å føles helt normalt igjen ? Har jeg selv bestemt at jeg skulle miste håret?

Jaja... man kan kjefte og rope så mye man bare vil.. Det hjelper nok ikke.. Her i huset velger jeg bort endel, slik at jeg skal kunne ha det godt med meg selv.. Jeg er heldig å har en mann som forstår meg. Som ser hvor mye det å ha en parykk som ingen legger merke til, forandret meg til det bedre! Rakere i ryggen, bedre selvtillit og GOD LIVSKVALITET!

Men hva med dem som ikke kan unne seg slik "luksus"?  De må bare takle det da? Ta til takke med det absolutt billigste alternativet?

Jeg tror ikke budsjettet til NAV hadde gått i minus av at folk som trenger proteser av forskjellig slag får noe som øker livskvaliteten... Jeg har vært i kontakt med flere som faktisk er sykemeldte i lange perioder pga sosial angst! Som bunner i det å ikke ha hår...  De vil heller være uten enn å gå med noe som er ubehagelig og klør..Eventuelt detter av om man gir noen en klem.. Man holder avstand fra andre mennesker for man ønsker ikke at de skal legge merke til at man har parykk...

Kan ikke skjønne noe annet enn at det hadde gjort mer godt enn vondt for både de som mister f.eks håret OG NAV

Dette er det jeg får :

Dette er det jeg velger:

Igjen- dette er mine tanker og mine følelser. Mange føler seg fantastisk i det de får dekt. Og det er jo kjempefint!

Men er det da feil av meg å ville føle meg vell? Må jeg føle usikkerhet og sorg om jeg ikke har råd til det alternativet som passer MEG best?

Jeg ber ikke om en dyr veske, ny bil eller et større hus fordi jeg har lyst på det. Jeg ber om å kunne kjøpe meg en parykk i året uten å tenke på om jeg har råd til huslånet neste måned... Leve som normalt.. LIVSKVALITET!  Og det syns jeg ikke er så mye å be om ...

 

Der var det ute av systemet:) God natt <3

 

Linn

4 kommentarer

vigdis bertheussen

03.10.2014 kl.19:17

Veldig bra skrevet,Linnemor..Stå på for det du brenn før..

Nina

05.10.2014 kl.14:10

Fortsett å fortelle, - si det høyt, dette er viktig! Arbeidet du gjør, og den flotte og ærlige personen du er, har stor betydning for mange!

Anita

18.10.2014 kl.00:50

Skriv gjerne til meg. Jeg har nettop begynt å miste håret pga denne hår sykdommen, føler meg så alene om dette, jeg er 29 år å bor i Porsgrunn, tlf 91113181

03.11.2014 kl.18:09

Hvor har du kjøpt den siste parykken der? Den ser såå vakker ut, finere enn folk flest!! Har så lyst på den :) holder på å miste håret pga kreftbehandling og det har vært så ubeskrivelig tungt. Har mistet det før også, men jeg vet at det er så mye arbeid å usikkerhet rundt parykkene og det aliter veldig på selvtillitten min..

Skriv en ny kommentar

Linn B. Solem

Linn B. Solem

30, Klæbu

VED SPØRSMÅL OM FOLLEA PARYKKEN: skandinavia@follea.com Hei! Jeg er en jente fra Harstad, bosatt i Trondheim/Klæbu, med min kjære samboer! Utdannet Frisør og lever et fint liv med hårsykdommen Alopecia. Tenkte å prøve å dele litt om mitt liv med sykdommen Kontakt meg gjerne på mail om det er noe dere lurer på: linnbb84@gmail.com

bloglovin free counter
free counter

Kategorier

Arkiv

hits