Hvordan takle en hverdag uten hår ?

Hva hadde du gjort om du våknet i morgen uten hår ? Hvordan taker man det ?




 

I går møtte jeg en nydelig og ikke minst knalltøff jente på 18 år som nylig hadde oppdaget hårløse flekker på hodet sitt.

Hun hadde lest bloggen min og ønsket å høre litt mer om nettopp Alopecia. Jeg er jo ikke noen ekspert, men jeg har egenerfaring med temaet, og ofte føles det veldig godt å prate med noen i samme situasjon.

Denne jenta var det virkelig tak i... Det var ca 2 uker siden hun oppdaget flekkene. Jeg tenkte at her kommer det nok en knekt jente som virkelig sliter med å snakke om det... noe som også hadde vært veldig naturlig. Men neida... hun kom smilende og blid sammen med moren sin:)

Vi satt å prata et par timer. Løst og fast om hvordan det er å takle en slik situasjon. Hun var så rolig og reflektert. "Hva skjer om jeg mister alt håret...hva gjør man da?"

Hun hadde fremdeles masse av sitt eget hår. Flekkene var konsentrert i bakhodet og litt på sidene. Det hadde gått fra et hode fullt av hår, til klare flekker i bakhodet på 2 uker.  Vi snakket om det å bruke parykk, hvor åpen man ønsker å være om det, osv.

Vi er jo alle så forskjellig, det finnes ikke noen mal å gå etter. Det hadde kanskje vært lettere i en situasjon som dette... Bare gjort som man fikk fortalt istede for å måtte tenke selv...  Det er et slag i magen å miste håret. Man tenker på det hele tiden når det skjer, og man lurer alltid på hvordan det blir dagen etter.. og dagen etter... hvor mye hår som blir å dette av... kanskje det stopper?? Tankene er mange...

Hun motiverte meg veldig med tankene sine om Alopecia. "Jeg er jo ikke syk, det kunne vært verre, JEG ER IKKE SYK". Vi ble enige om at Alopecia må være verdens teiteste sykdom! Hva i all verden skal det være godt for ?? Man er ikke syk, man bare mister håret! Uten grunn ....  UNØDVENDIG! HAdde man nå mistet håret fordi at kroppen jobbet seg igjennom noe, eller at det var en bivirkning av andre ting som skjedde i kroppen ... Da hadde det kanskje vært lettere å forstå ?

Men .... hun har så rett.. Vi er jo heldigvis ikke syke! Vi bare mister  håret. .. 

Jeg brenner veldig for å hjelpe andre i samme situasjon som meg. Det er så godt å prate med noen som skjønner hvordan det føles. Som skjønner alle spørsmålene man har, og alle vanskelige tankene rundt hårtap!

Hva hadde du gjort om du våknet i morgen uten hår? ?Jeg hadde gjort det samme som jeg allerede har gjort. Bare mye tidligere:) Kjøpt meg masse flotte parykker, ropt ut til alle at jeg har mistet håret, og gått med hevet hode- stolt over at jeg takla det bra!

Og ikke minst: Vært lykkelig over at jeg slapp flere "bad hairdays" :D




Det er jo bare hår... det er ikke hele livet! <3

 

Kjenner du en som har mistet håret?

 

16 kommentarer

kristinelovelife

13.10.2012 kl.12:07

Tøff du er!

=)

proudtobedifferent

13.10.2012 kl.12:09

Du var jo nydelig uten hår, er jo ikke alle som er det.

chaosbyida

13.10.2012 kl.12:09

ja det er jo bare hår! snill du er :-)

Our Style Diary

13.10.2012 kl.12:10

Ja, min farmor mast håret etter cellegift for kreft, men det gjorde ikke noe, fordi hun var like nydelig uasnett!!

baard

13.10.2012 kl.12:16

Flott blogg.fikk selv alopecia i 1994. lever godt med det, stå på allesammen:)..å jo proudtobedifferent , alle er vakre uansett, både inni og utenpå. bare ikke alle som ser det.

andreaha

13.10.2012 kl.12:21

tøft av hun! ikke alle som hadde tatt det sånn :P

koselig med kommentar tilbake :)

Ha en fin dag videre!♥

ina miyerlandi

13.10.2012 kl.12:32

Du e Dein råeste dama æ veit om linn.
Synes du var helt stunning! Nydelig rett og slett - med eller uten hår :-D også flott at du er så åpen om det :-)

rebecca

13.10.2012 kl.13:51

En dag våknet jeg opp med masse hårløseflekker som jeg ikke skjønte hva var. Jeg begynte og lure og jeg mistet mer og mer. Etter to uker var alt bote. Jeg gikk til legen og fikk vite at jeg hadde alopecia totalis.

Nå er det 3 år siden jeg mistet håret. Har fått tilbake håret nå men jeg vet med meg selv at vis jeg mister det igjen så har du fast kunde på nettsiden din på hodeplagg . Jeg kommer ikke til og bruke parykk fast bare vis det er noe spesielt. Alt dette takket være verdens beste samboer. :)

Urd

13.10.2012 kl.14:20

Du er utrolig tøff!

Jeg tenker på alle jeg har snakka med som har vært gjennom kreftsykdom i relativt ung alder, som meg selv.. Noe av det som opptar de mest er nettopp dette med å miste håret! Er det ikke merkelig..? Jeg tror det er fordi man ofte forbinder det å være uten hår med å være syk, man ser seg i speilet og kjenner seg ikke igjen.. Det er noe noe av identiteten din, noe du har vært vant til å ha der hele livet. Jeg visste jo alltid at håret ville komme tilbake, så det å aldri vite om man får håret igjen må nok takles på en helt annen måte. Men som du sier, du er jo ikke syk! Du kan gjøre akkurat hva du vil i livet ditt, å være uten hår er jo ingen hindring. Også ser jeg jo også at det er utrolig mange fler fine og kule alternativer til hår enn det var da jeg var syk.. Du virker utrolig reflektert og det virker som du klarer å leve godt med alopecia. Beundrer deg at du er så positiv, tror du hjelper mange i samme situasjon med å være så åpen om dette :) Tøffe du, stå på! Du ser forresten kjempebra ut!

13.10.2012 kl.20:10

Hei pia!!!!!! Du e fantastisk tøff!!!! Fikk sjø alopecia areata for over 20 år sia å har ikke fått no hår tilbake,,,,,:) Bruke fremdeles parykk og vantrives fremdeles m d!!! Følg m på nettbutikken din å ser masse flotte ting, Sku bare ønske du kunne hatt en sånn her heime i byen!! Ik så enkelt å få tlsendt parykka for prøving veit du nok........

Taja

13.10.2012 kl.22:24

Helt ærlig, det høres kanskje brutalt ut men, hadde jeg begynt å miste håret mitt i store flekker, hadde jeg gått til legen, funnet ut hvorfor og om sjansen var stor for at alt forsvant hadde jeg bare gått rett over gata fra legen min å fjerna alt i salongen der.

på den måten hadde jeg sluppet å tenker over at det forsvant gradvis.

Hadde en kunde når jeg gikk frisørlinja som hadde store bare flekker i bakhodet, og da fant hun ut at før alt ble borte skulle hun bare farge, krølle, rette ut og gjøre alt mulig rart med håret sitt, hun gikk ut derfra igjen med grønt hår, en uke etter gikk hun ut med blått og slik fortsatte det på det lange håret som fremdeles var der, i alle mulige farger frem til det ikke var noe mer hår igjen.

Linn B. Solem

14.10.2012 kl.11:19

Anonym: Heia :)) Si ifra om æ skal hjelpe dæ da ! Æ veit næmlig av den beste parykken i verden!!! Og det hjelpe jo litt! ;) hihi Kor bor du ?

21.10.2012 kl.00:16

Hei.

Jeg har selv hatt alopecia i 6-7 år, men klarer ikke å venne meg til det. Har hatt den samme typen/samboeren i 8 år, men han har aldri sett meg uten hår. Jeg klarer det rett og slett ikke, syns det er fælt å se meg selv i speilen.

Jeg har sendt en mail til deg pga gripper wig, håper på svar snart.

Anne-Helene

05.07.2013 kl.21:48

jeg kjenner ei som har mistet håret.... det er litt i periodevis sånn jeg har forstått det.. men hun syns det er helt forferdelig og har vel ikke kommet dit at hun har akseptert hårtapet, men hun har noen parykker.

jeg er selv veldig usikker på hvordan jeg hadde reagert.

jeg er veldig på den at hår er hår.... jeg er meg.

men man vet vel kanskje ikke før man står der i situasjonen selv?

klem

Morten

18.07.2013 kl.11:18

Når håret er borte ser verden på deg på en helt ny måte, det å komme i kontakt med nye mennesker i 2013 hvor skjønnhets idealet har tatt overhånd er hardt og tungt. Men ja stå på alle sammen..

Victoria

19.09.2014 kl.09:38

Så utrolig inspirerende blogg du har! Du ser nydelig ut både med og uten hår. Fantastisk at det finnes mennesker som deg, mennesker som tør å være seg selv og ikke er redd for å skille seg ut. Moren min har alopecia, det har hun hatt siden hun var 7 år. Hun sleit en del med dette som ung, med tanken på at hun var barn på 70-tallet og det fantes svært få parykker for barn på denne tiden. Men som voksen lærte hun å akseptere det og nå legger hun ikke skjul på det lenger. Hun bruker fortsatt parykk i offentligheten, men jeg syntes hun er like nydelig uten. Bestefar hadde også alopecia men han mistet ikke håret før han var 50. Tanta mi har en liten dose av hårsykdommen, men hun mister bare litt hår. Rart at både far og begge døttrene har alopecia, fordi jeg har hørt at det pleier å hoppe over en generasjon når det kommer til arv. Jeg er 17 år og søsteren min 21, og ingen av oss har mistet noe hår hittill, kanskje vi mister hår i voksen alder, eller kanskje alopecia hopper over denne generasjonen, uansett er jeg takknemelig for mennesker som deg og mamma som står frem som forbilder. Det blir lettere for de som vokser opp den dag i dag å aksempere selg selv.

Skriv en ny kommentar

Linn B. Solem

Linn B. Solem

30, Klæbu

VED SPØRSMÅL OM FOLLEA PARYKKEN: skandinavia@follea.com Hei! Jeg er en jente fra Harstad, bosatt i Trondheim/Klæbu, med min kjære samboer! Utdannet Frisør og lever et fint liv med hårsykdommen Alopecia. Tenkte å prøve å dele litt om mitt liv med sykdommen Kontakt meg gjerne på mail om det er noe dere lurer på: linnbb84@gmail.com

bloglovin free counter
free counter

Kategorier

Arkiv

hits